Tanker om GF fra Peru
Jeg følger spent med på NLM sin generalforsamling i Bergen. Ny misjonsstrategi og omorganisering av hjemmearbeidet. Misjonsstrategien er radikal, og får konsekvenser for flere etablerte misjonsfelt. I følge media blir generalsekretæren sitert på at det var overaskende liten debatt om den saken.
Dagen etter diskuterer generalforsamlingen kretssammenslåing i Norge. Debatten sprenger tidsrammene og en må utsette avgjørelsen en dag. Er fokuset flyttet for mye fra misjon og over til arbeid hjemme? Blir de samme kriterien brukt for nedskjeringer i kretsene som for misjonslandene? Det virker som det er lett å trekke seg fort ut fra ett misjonsland, men å flytte en kretsadministrasjon blir veldig vanskelig. Har vi rett fokus? Eller blir vi for nærsynte? Kanskjer jeg ikke er så objektiv jeg heller...


